Jeg elsker ovnen. Jeg har alltid elsket. Og på skolen, i husholdningstimer og hjemme. Hun tok selv eksamen fra en kulinarisk skole. Jeg giftet meg - spesielt siden talentene mine kom godt med. Å, hvor familien min elsker å spise deilig! Boller, paier, paier, kaker - så mye mer! Jeg har mange egne oppskrifter med merkevarer. Alle er bare overrasket over hvor vakkert og velsmakende alt er! Det er synd at jeg ikke klarte å jobbe av yrke. Så jeg hoppet fra sted til sted i flere år. Ingen steder ble liggende lenge: sjelen lyver ikke og det er alt.
Og så ble jeg kuttet. Og så arbeidet var ikke så varmt, og nå er dette ikke! Og jeg fikk en skikkelig depresjon. Jeg satt i garn i flere dager. Ektemann til jobb, barn til skolen - og jeg slår på datamaskinen og dropper det virkelige livet. Det hjelper dårlig, men jeg distraherer meg i hvert fall fra dystre tanker!
Det var da jeg så hvordan en kvinne annonserer sine tjenester. Han baker paier hjemme og selger dem gjennom sosiale nettverk. Ja, hun gjør det så smart! Og det er tilsynelatende mange klienter, hvor glad hun er! Jeg så at paiene mine er penere og mer interessante i utførelsen, og oppskriften er mer gjennomtenkt.
Jeg bare fyrte opp ideen, ventet knapt på mannen min fra jobb. Jeg delte tankene mine med ham - kanskje jeg også skulle prøve å bytte paier gjennom VKontakte -gruppen? Kan ikke jeg, det er en enkel sak!
Bare jeg fikk ingen støtte, gryntet mannen min skeptisk og sa:
- Du var sen, kjære, omtrent 10 år. Alle nisjer har vært okkupert i lang tid, kunder har blitt matet. Hvem trenger deg med paiene dine!
Selv tårer strømmet opp i meg av harme. Men jeg bestemte meg også for å rådføre meg med foreldrene mine. Og de lo faktisk av meg:
- Du, datter, bak paier godt, men du er ingen kjøpmann! Du vil brenne ut, du vil bare bruke mat! Og du må håndtere skatter - kan du gjøre det? Lev som du lever. Du har aldri hatt nok stjerner fra himmelen, du må virkelig se på ting.
Jeg sitter som spyttet på. Det er synd å gråte. Det er nødvendig, slik innfødte mennesker tenker på meg! De tror ikke på meg i det hele tatt! Og ærlig talt, hvis de gjorde det, vet jeg ikke hvordan ting hadde blitt. Og så tok sinne meg. Ah vel! Vel, jeg skal bevise det for dere alle!
Jeg la ut en annonse - så sier de, og så baker jeg deilige, billige paier, både tradisjonelle og i henhold til forfatterens oppskrifter, jeg tar bestillinger på helligdager, og jeg skal lage en kake til bursdagen min. Og jeg har lagt ved fotografier av verkene mine. Det var mannen min som en gang påtok seg å fotografere verkene mine, fordi de kom annerledes ut hver gang. Så de kom godt med. Det ble mye, en hel katalog, omtrent 30 stykker.
Det vanskeligste var å vente på den første klienten. Jeg tenkte, hva om ingen vil ha paiene mine? Eller er annonsen dårlig sammensatt? Det var mange frykt.
Men ferien har kommet på gaten min også. Frem til nå, som jeg husker, tårer det opp. En så god kvinne, hun bestilte en hel haug med bakverk til en utdrikningslag med kjærester. Jeg hadde allerede prøvd så hardt at neste dag vendte tre av vennene hennes seg til meg med en gang.
Ting begynte sakte å gå. Et permanent klientell har dukket opp. Og for meg begynte livet å leke med nye farger. Her setter folk pris på arbeidet mitt, takk! Sant, jeg prøvde av hele mitt hjerte, jeg kom på alle slags kampanjer, bonuser. Hun fant opp nye oppskrifter, fikk alle sine kulinariske bøker!
Et år senere ble det klart at det gikk bra. Overskuddet er allerede blitt håndgripelig. Mannen min ser på meg med andre øyne. Sa nylig:
- Jeg trodde aldri at du vil lykkes! For en ihærdig og arbeidsom du er!
Og det ble så hyggelig for meg! Og foreldrene innrømmet at datteren deres ikke var helt verdiløs. Mamma skryter nå til venninnene sine - her, sier de, datteren utvikler sin egen virksomhet!
Vi har nylig vært sammen med hele familien for å feire bursdagen min. Både mine slektninger og gjestene mine sa mye til meg. Og jeg sa også:
- Kjære dere! Jeg vil si takk! For å være med meg da, helt i begynnelsen, ærlig, søtet ikke den bitre pillen. Ellers hadde jeg til nå fladdret som en sommerfugl fra jobb til jobb, uten å gjøre mine egne ting. Så uten deg hadde jeg ikke lyktes!
Mamma falt til og med med en tåre. Jeg elsker familien min. Og jeg vil gjøre alt for å gjøre dem lykkelige.